Skip to content

Latest news

Social media

"Destiny Riding Her Bike" (2020) er et av de nyeste verkene i utstillingen «Nicole Eisenman – Giant Without a Body».
En kvinne på sykkel krasjer med en mann som samtidig ramler ned fra en stige. Kvinnen skyter som et prosjektil opp fra sykkelen og blir hengende i luften og sveve. Scenen kan beskrives som et komisk lykketreff, selve klisjeen om kjærlighet ved første blikk, men handler også om en potensiell romantisk katastrofe: De sterke følelsene som styrer forelskelsens rus, kan være de samme som forårsaker kjærlighetens undergang og død. Motivet i maleriet har flere lag. Det dreier seg om å falle, bokstavelig talt. Først faller de for hverandre, og deretter faller de fra hverandre. At kvinnen med sykkelen fortsetter å bevege seg oppover kan betraktes som uttrykk for forelskelsens ekstatiske fase, noe som på samme tid betyr at hun befinner seg i en konstant og overhengende fare.⁠⁠
⁠⁠
 ⁠⁠
///⁠⁠
⁠⁠
 ⁠⁠
"Destiny Riding Her Bike" (2020) is the newest work in the exhibition «Nicole Eisenman – Giant Without a Body». A woman on a bicycle collides with a man in the moment he falls from a ladder. The woman is propelled over the handlebars, and she seems to float in mid-air. The subject could be described as a wacky stroke of luck, the cliché of love at first sight. The painting is multilayered. It is about falling, literally. We first fall for one another, and then not so infrequently we fall from one another. The airborne woman can be read as an expression of the buoyant and ecstatic phase of love, but there is also no avoiding the pain they both face imminently.⁠⁠
⁠⁠
Nicole Eisenman, "Destiny Riding Her Bike", 2020 ⁠⁠
Astrup Fearnley Collection, Oslo, Norway⁠⁠
Photo: Thomas Widerberg⁠⁠
⁠⁠
#NicoleEisenman #NicoleEisenmanGiantWithoutaBody⁠⁠
#astrupfearnley #astrupfearnleymuseet

"Destiny Riding Her Bike" (2020) er et av de nyeste verkene i utstillingen «Nicole Eisenman – Giant Without a Body». En kvinne på sykkel krasjer med en mann som samtidig ramler ned fra en stige. Kvinnen skyter som et prosjektil opp fra sykkelen og blir hengende i luften og sveve. Scenen kan beskrives som et komisk lykketreff, selve klisjeen om kjærlighet ved første blikk, men handler også om en potensiell romantisk katastrofe: De sterke følelsene som styrer forelskelsens rus, kan være de samme som forårsaker kjærlighetens undergang og død. Motivet i maleriet har flere lag. Det dreier seg om å falle, bokstavelig talt. Først faller de for hverandre, og deretter faller de fra hverandre. At kvinnen med sykkelen fortsetter å bevege seg oppover kan betraktes som uttrykk for forelskelsens ekstatiske fase, noe som på samme tid betyr at hun befinner seg i en konstant og overhengende fare.⁠⁠ ⁠⁠ ⁠⁠ ///⁠⁠ ⁠⁠ ⁠⁠ "Destiny Riding Her Bike" (2020) is the newest work in the exhibition «Nicole Eisenman – Giant Without a Body». A woman on a bicycle collides with a man in the moment he falls from a ladder. The woman is propelled over the handlebars, and she seems to float in mid-air. The subject could be described as a wacky stroke of luck, the cliché of love at first sight. The painting is multilayered. It is about falling, literally. We first fall for one another, and then not so infrequently we fall from one another. The airborne woman can be read as an expression of the buoyant and ecstatic phase of love, but there is also no avoiding the pain they both face imminently.⁠⁠ ⁠⁠ Nicole Eisenman, "Destiny Riding Her Bike", 2020 ⁠⁠ Astrup Fearnley Collection, Oslo, Norway⁠⁠ Photo: Thomas Widerberg⁠⁠ ⁠⁠ #NicoleEisenman #NicoleEisenmanGiantWithoutaBody⁠⁠ #astrupfearnley #astrupfearnleymuseet

I «Death and the Maiden» (2009) fremstilles døden personifisert og hånd i hånd med kjærligheten. Motivet er bygget opp som et klassisk dobbeltportrett slik vi kjenner det fra kunsthistorien. En kvinne skåler i rødvin og veksler dype blikk med den velkjente skikkelsen i sort kappe. Hun flørter, blottstiller seg og skal til å gi seg hen, da Døden plutselig griper tak. Kvinnens nakne, bikinibleke bryster gir betrakteren et hint om samtid, og fremstår som et komisk element i et ellers dystert bilde. I flere av kjærlighetsmotivene er undergang og død fremstilt mer subtilt. Med utgangspunkt i sitt eget kjærlighetsliv fremstiller Eisenman det altoppslukende nære og intime mellom to mennesker, men også det destruktive.⁠⁠
⁠⁠
///⁠⁠
⁠⁠
In «Death and the Maiden» (2009) death is personified and presented hand in hand with love. The composition is constructed as a classical double portrait, identifiable from art history. The woman raises a glass of red wine in a toast as she shares an intense gaze with the familiar figure in a black cape. She is flirting, exposing herself and ready to surrender whenever the Grim Reaper makes his move for her. The tan lines of the woman’s bare breasts hint at our current era while adding a light-hearted element to an otherwise macabre scene. A sense of doom and death is portrayed more subtly in several works in which Eisenman takes love as her subject. With the artist’s own romantic life as a starting point, these depict an immersive proximity and intimacy between two persons as they also divulge something destructive.⁠⁠
⁠⁠
⁠⁠
Nicole Eisenman, "Death and the Maiden", 2009 ⁠⁠
Collection of Martin and Rebecca Eisenberg ⁠⁠
⁠⁠
⁠⁠
#NicoleEisenman #NicoleEisenmanGiantWithoutaBody⁠⁠
#astrupfearnley #astrupfearnleymuseet

I «Death and the Maiden» (2009) fremstilles døden personifisert og hånd i hånd med kjærligheten. Motivet er bygget opp som et klassisk dobbeltportrett slik vi kjenner det fra kunsthistorien. En kvinne skåler i rødvin og veksler dype blikk med den velkjente skikkelsen i sort kappe. Hun flørter, blottstiller seg og skal til å gi seg hen, da Døden plutselig griper tak. Kvinnens nakne, bikinibleke bryster gir betrakteren et hint om samtid, og fremstår som et komisk element i et ellers dystert bilde. I flere av kjærlighetsmotivene er undergang og død fremstilt mer subtilt. Med utgangspunkt i sitt eget kjærlighetsliv fremstiller Eisenman det altoppslukende nære og intime mellom to mennesker, men også det destruktive.⁠⁠ ⁠⁠ ///⁠⁠ ⁠⁠ In «Death and the Maiden» (2009) death is personified and presented hand in hand with love. The composition is constructed as a classical double portrait, identifiable from art history. The woman raises a glass of red wine in a toast as she shares an intense gaze with the familiar figure in a black cape. She is flirting, exposing herself and ready to surrender whenever the Grim Reaper makes his move for her. The tan lines of the woman’s bare breasts hint at our current era while adding a light-hearted element to an otherwise macabre scene. A sense of doom and death is portrayed more subtly in several works in which Eisenman takes love as her subject. With the artist’s own romantic life as a starting point, these depict an immersive proximity and intimacy between two persons as they also divulge something destructive.⁠⁠ ⁠⁠ ⁠⁠ Nicole Eisenman, "Death and the Maiden", 2009 ⁠⁠ Collection of Martin and Rebecca Eisenberg ⁠⁠ ⁠⁠ ⁠⁠ #NicoleEisenman #NicoleEisenmanGiantWithoutaBody⁠⁠ #astrupfearnley #astrupfearnleymuseet

Press contacts